Hva skjerNNHRingsaker Homeopati

Inspirerende helg med faglig påfyll

Jeg kom hjem fra helgas tverrfaglige naturmedisinske kongress fullstappet med informasjon, inspirasjon og engasjement. Det er så viktig å samles for å utveksle erfaring, kunnskap og idéer – og ikke minst bli kjent med hverandre.

Vi har en stor bredde av tjenestetilbud blant medlemmene i Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon, og vi er alle opptatt av å sikre et godt og trygt behandlingstilbud for våre klienter. Det er en styrke i at vi samler oss i en slik paraplyorganisasjon, med de ulike faggruppene under samme samlende struktur: slik at vi kan fremme de ulike naturterapiene fra en felles plattform. I tillegg er NNH godt organisert med et driftig styre og sekretariat, slik at faggruppene kan fokusere mest mulig på fag – og vite at organisasjonen veileder oss og kjemper den politiske kampen med stor vigør.

 

 

Jeg har lyst til å presentere noen av hovedinntrykkene som jeg sitter igjen med etter helga, og fortelle litt om hva vi ble presentert for: gjennom foredrag, debatt, kompetanseutveksling og strategisk faggruppe-arbeid. Ta gjerne kontakt med meg om du lurer på noe mer om det jeg greier ut om her! 😀

Et forbehold: alt jeg gjengir her er fra egne notater. Det er ikke sikkert at de ulike foredragsholderne og debattantene ville sagt seg enig i min fremstilling, i den konteksten det gjengis.

 

Dag 1

Så, altså: mens «sola» gikk ned over horisonten ved Bjørgeberget…

 

 

… toget jeg til Lillestrøm. Da jeg kom dit hadde jeg et kaffe-møte med Frauke Musial, som jobber med forskning på alternativ behandling ved NAFKAM (Norsk Akademi for Forskning på Komplementær og Alternativ Medisin). Vi diskuterte muligheter for rapportering av pasientkasus, som kan danne grunnlag for forskningsprosjekter: og dermed bidra til å styrke blant andre Homeopatien sin evidens som terapiform.

Da selve kongressen startet, ble det holdt seks mini-foredrag; før vi samlet oss i faggruppene for iherdig utveksling av idéer og tiltak for å øke aktivitetsnivået i disse. Jeg gleder meg til tettere samarbeid og mer fagutveksling med de andre homeopatene i NNH! 🙂

Foredragene handlet om:

  • Hva det vil si å ha en kropp i balanse, Eli Ann Degn
  • Forskningsprosjekt om kunnskap og bruk av urtemedisin i Norge, Mari Jerstad
  • Hvorfor man burde velge norske kosttilskudd, Bioform
  • Viktigheten av naturmedisinsk grunnutdanning, Tove Riise-Grastveit
  • Hvordan faglig oppdatering skaper trygghet, Frigg Valla og Nina Skaug
  • Hva det vil så å være der kundene er – synlig på nett, Viviann Alexandra Knutsen

 

Urtemedisin i Norge

Mari Jerstad sitt foredrag om forskningen hun holder på med var spesielt spennende, synes jeg. Hun holder på med en Mastergrad i International Community Health, og er særlig opptatt av hva som fortsatt finnes av urtemedisinsk praksis i landet vårt; men som kanskje vil forsvinne når det ikke videreformidles til neste generasjon.

I de mindre tettbefolkede strøkene i Norge har det særlig vært mye bruk av urter som behandlingsmetode. Det var ikke like god tilgang på leger, så man tilegnet seg stor kunnskap om hvordan naturen kan brukes mot ulike helseplager. Tenk om vi hadde tatt vare på all denne verdifulle kunnskapen, også i yngre generasjoner! Vi kunne gått ut i naturen og sanket det vi kan bruke for å styrke helsa vår, i stedet for å i første rekke ty til syntetiske preparater og forfinede produkter.

Mari Jerstad er også personen bak radioprogrammet Ugress.

 

Bioform – norske produkter

Tenk, det er faktisk bevist at bær i nord er søtere enn bær i sør! Bærene i nord utsettes for mye mer sollys i sommerhalvåret enn lenger sør i landet, og inneholder derfor mer antioksidanter – som de produserer for å beskytte seg mot lyset.

Noen av produktene som Bioform fører er laget av Chaga, som jeg har skrevet utfyllende om her – både soppen og homeopatimedisin. Chagaen til Bioform plukkes av same-sjamaner. Råvarene som benyttes av Bioform er uten unntak norske, håndplukkede produkter som ikke varmes opp mer enn 30 grader; for å beholde de gode egenskapene ved de ulike råvarene.

I tillegg til å utvikle sine produkter, driver Bioform forskning på de ulike preparatenes helse-effekter. Når du går inn på nettbutikken deres finner du produktene sortert under ulike genre etter hva de kan være nyttige for. Som klient hos NNH-medlemmer har du mulighet til å få en fast rabatt på 10%, gitt at terapeuten du går til har valgt å registrere seg hos Bioform (det har jeg!).

 

 

Viktigheten av naturmedisinsk grunnutdanning

Her har jeg ikke tenkt å dele så mye mer enn et poeng som jeg synes var ganske artig:

«Før var det ikke tilgang på all den stimulien som vi i dag koser oss med for å orke å leve»

I dag har vi god tilgang på tobakk, alkohol, skjerm-underholdning og annen stimuli som holder oss underholdte og «gira»; både i kropp og sinn. Tenk på før i tiden – faktisk er det ikke så lenge siden vi ikke gikk med hver vår «datamaksin»-telefon i hånda – da vi oftere opplevde stille stunder helt uten forstyrrelser. Og, går vi tilbake til tiden da man ikke nødvendigvis fikk tak i de ulike produktene vi har tilgang på i dag, så var ikke inntak av sukker, alkohol og prosesserte varer et like stort problem. Kanskje vi bør strebe etter å kombinere det beste fra tidligere tider med det beste fra nåtiden? I hvert fall skru helt av innimellom: uten hverken smartphone eller slikkerier foran oss.

 

Faglig oppdatering skaper trygghet

Naturlig nok var kompetanse, profesjonalitet og faglig tyngde del av dette foredragets tematikk. Det er viktig for NNH og organisasjonens medlemmer å vise oss som en profesjonell gruppe tjenestetilbydere utad; og å føle oss trygge på at vi hele tiden er oppdaterte innen våre fagfelt. En kongress som den vi hadde i helga bidrar til dette.

 

Synlig på nett

Viviann Alexandra trakk frem særlig ett viktig budskap i foredraget sitt etter min mening: «verden fortjener at du synes!»

Som komplementære behandlingstilbud er det gull verdt å vite om de ulike naturterapiene som finnes der du bor, slik at du kan ta veloverveide valg når du skal få hjelp med helseplagene dine. Da er det lurt av oss terapeuter å sørge for at du vet vi finnes! I disse tider er det særlig viktig å synes på nett, i tillegg til å synliggjøre klinikkene våre der de er. Har du oversikt over alle de naturmedisinske tilbudene som finnes på ditt hjemsted? Hvis ikke kan det være verdt med et søk her 😉

 

 

Dag 2 

Lørdagen var den mest fullspekkede dagen, med lengre foredrag og en engasjerende debatt – før festmiddagen ble en storartet avslutning på dagens program.

 

Forskning på naturmedisin – hvordan og hvorfor?

Eskild Bakken holdt et engasjerende og levende foredrag om forskning – som han trakk frem at likner mye på en industri i disse dager. Det er «publish or vanish» som gjelder, slik at det kan bli et større fokus på å forske for å forske, heller enn å forske på tematikk som er anvendbar i praktisk sammenheng. Eskild trakk frem begrepet «kunnskapsproduksjon», som har blitt stadig mer brukt de siste tjue årene. Er det egentlig sånn at vi kan produsere kunnskap? Er det ikke heller slik at vi kan oppdage aspekter ved virkeligheten som vi ikke kjente til fra før? Og, bør vi ikke da også være åpne for at det vi allerede har oppdaget – kan vise seg å være feil/må revideres etterhvert som vi gjør nye oppdagelser?

For omkring 150 år siden var mye av det som nå kalles naturmedisin, anvendt innen datidens skolemedisin. Hvorfor kan ikke da naturmedisin regnes å ha like stor nytteverdi i dagens helsetilbud? Det har skjedd en utvikling mot å snu hierarkiet på hodet, hvis vi sammenlikner med før i tiden: tidligere var det fagpersonen vi så til, f.eks. legen. Så kom et ønske om å kunne fordele noe av vekten bort fra enkeltpersoner, og over på fastsatte metoder og teorier – å sette ting i system. I dag har det blitt slik at vi langt på vei stoler mer på systemet enn den enkelte fagpersonen; i hvert fall er det systemet som har inntatt plassen øverst i hierarkiet. En god balanse synes vanskelig å oppnå!

Når vi tar opp spørsmål om evidens – hva som er bevist virkningsfullt – er det ofte metoden som tillegges størst verdi, heller enn konklusjonen. Har man for eksempel utført pragmatiske undersøkelser om homeopati, hvor man observerer hvorvidt det å foreskrive en homeopatimedisin har ført til bedring hos pasienten, tillegges ikke konklusjonene særlig verdi fordi det ikke har blitt benyttet blindet randomisert forskningsprosedyre; selv om denne ikke egner seg særlig for den høyst individuelt tilpassede homeopatibehandlingen. Metodene som systemet har etablert skal følges – alt som faller utenfor fnyser vi av?

Når vi beveger oss bort fra fagpersonen som kompetansekilde, og tillegger systemet størst vekt, tør ikke enkeltpersoner å tenke selv i like stor grad – for man kan straffes av systemet, i noen tilfeller med rettslige konsekvenser. Har vi umyndiggjort oss selv ved å etablere for restriktive systemer? Forsvinner tankefriheten vår? Stenger vi får muligheten til debatt, ved å vektlegge så sterkt et snevert evidensprinsipp? Ved kliniske observasjoner og pragmatiske studier kan man kartlegge hvorvidt det er noe som skjer, og utfallet av den aktuelle intervensjonen. Burde ikke det bli tillagt troverdighet – ikke kun sees bort i fra fordi mekanismen så langt er ukjent? Lenge leve den ekte forsker-nysgjerrigheten, med åpenhet for det ukjente!

 

Trenger vi egentlig å forske?

Foredraget til Jan Ivar Røsseberg var innholdsrikt, men det er særlig to poeng som jeg noterte meg:

«Den som er tøffest i trynet vinner debatten.» Roper du ikke høyt nok, er du ikke brautende nok, er du for veloverveid og grundig i dine uttalelser, ja da drukner stemmen din blant de høyeste røstene – selv om poengene dine er minst like gode. Når det diskuteres er det ikke kunnskapen som vinner frem, men evnen til å vise bein i nesa; kanskje til og med overkjøre motparten – uten åpenhet og ønske om også å lytte.

«En pille for alt som er ille.» Jan Ivar satte dette i perspektiv ved å trekke frem at det i geriatrien i dag gjennomsnittlig forordnes 11 ulike medisiner per person, uten at kontraindikasjoner er godt nok kjent – særlig ikke på lang sikt. Bærer ikke det på et snev av galskap? Tenk om naturterapeuter fikk lov til å samarbeide med det offentlige helsepersonell – med akupunktur, homeopati, aromaterapi m.m. for å forebygge og lindre enkeltpersoners helseplager! Tenk om den enkelte brukeren av helsetjenester fikk lov til å velge selv: hvorvidt det skulle forsøkes naturterapier i kombinasjon med syntetiske medisinske preparater.

 

Teorier og erfaringer rundt sammenhengen mellom kropp og sinn

Grunnleggeren av en helt egen behandlingsform – Timani-metoden – holdt et aktivt og spennende foredrag for oss. Tina Margareta Nilssen driver Musician’s Health and Movement Institute, og har stort fokus på sammenhengen mellom kropp og sinn i sine behandlingsmetoder. Disse metodene kan også benyttes for andre enn musikere, selv om det er denne gruppen Tina fokuserer mest på.

Noen av poengene som jeg synes det er verdt å dele med deg fra Tinas foredrag, er blant annet det at kroppen i stor grad har blitt redusert til mekanikk. Sinnet holdes gjerne utenfor når vi betrakter kroppene våre: både det som fungerer godt, og de delene hvor det er kluss i maskineriet. For Tina, og de fleste deltagerne på kongressen, blir dette kunstig: da alt henger sammen i en helhet.

Tina trakk frem eksempelet med de store drømmene våre. Vi har gjerne drømmer som vi ønsker oppfylt – som vil gjøre oss lykkelige. På den annen side har vi et trossystem. Når dette trossystemet – enten det er basert på en egenoppfatning eller om det er tillært fra samfunnet vi lever i – kræsjer med de store drømmene våre: da får vi en indre konflikt. Denne konflikten setter seg i kroppen vår, enten vi er det bevisst eller ei. Når vi så får hjelp til å samkjøre kropp og sinn, og la den indre konflikten få komme til overflaten slik at vi kan jobbe gjennom den, da kan vi klare å gå våre egne veier basert på våre egen erfaringer. Vi kan danne oss et eget trossystem som går over ens med drømmene våre, og leve mer i harmoni med vår indre sannhet.

Et ord som Tina har tatt i bruk, er kroppsinn. Ikke kropp og sinn, men kroppsinn. Når vi erkjenner at kroppen vår har et huske-/minnesystem, så kan vi bevege oss bort fra tendensen til å overkjøre eller forsøke å fjerne det som har lagret seg i kroppen; og heller la det boble opp til overflaten – opp til sinnet. Ved å fjerne blokaden mellom kropp og sinn kan vi visualisere og inkorporere: vi kan bruke vårt indre bilde til å se, bli sterkere, lykkeligere og – dermed – ha mer å gi.

 

Termografi som verktøy i diagnose, behandling og dokumentasjon

Mikhail Bazanov benytter termograf – et apparat for å ta blide av varmen kroppen stråler ut – som verktøy i sin behandling. Han tar før og etter bilder, og kan slik både dokumentere behandlingens effekt, og visualisere manifestasjon av ubalanser.

Et eksempel som Mikhail trakk frem, som demonstrerer termografi sin aktualitet: det ble gjort et eksperiment der en gloheit bolt ble plassert inn under huden og fettvevet i en død kropp. Varmen ble ikke fanget opp av termografen, fordi fettvevet isolerte varmen fra bolten; så varmen som fanges opp av de termografiske bildene av en levende kropp, må være elektromagnetisk stråling fra huden – et lerret som utstråler et varmebilde av kroppens energier. Dermed kan termografi gi en billedlig fremstilling av skjevheter og ubalanser i kroppens distribusjoner av energi, og mulige stagneringer som kan adresseres.

 

Å velge den smale veien

Du har kanskje hørt om Geir Flatabø? Legen som mistet sin rett til å praktisere utenom under oppsyn? Da vet du sikkert at årsaken til hans innskrenkning av frihet til å gi legehjelp kom som resultat av å ikke følge de etablerte retningslinjer for god legepraksis. Ved å behandle autisme med annet enn de nedfelte behandlingsprinsipper – og heller velge kosthold og kosttilskudd som behandlingsmetode (med fornøyde pasienter som utfall) – så utgjorde han dessverre en fare for sine pasienter, i følge etablissementet.

Foredraget til Geir dreide seg mye om hvordan kosthold og kostendringer kan bidra stort til å forbedre helsetilstanden vår: «la din mat være din medisin, og din medisin være din mat». Geir mener at det finnes andre måter enn bare (syntetisk fremstilte farmakologiske) piller, og trakk frem at nåtidens medisinstudium i stor grad er et pillestudium.

Matsminke som særlig benyttes på frukt og grønt kan hemme enzymer i kroppen vår, og bidra til sykdom og intoleranser. Hjernen fungerer mye bedre uten sukker. Syrnet mat er noe vi burde lage hjemme, ikke få tilført fra matprodusenter: for å sikre så bredt spekter av bakteriesammensetninger som mulig, og ikke distribusjon av enkeltbakterier til «alle». I moderne tider er vi så hygieniske at vi ikke utsettes for et bredt nok spekter av bakterier; og de (snevrere) koloniene vi har som samarbeidspartnere i tarmene våre, tar vi i stor grad knekken på gjennom unaturlige tilsetningsstoffer og prosessert mat.

Så, at Geir mistet sin rett til å praktisere som lege i henhold til den smalere veien han valgte, det synes jeg er trist.

 

Kan man forske på terapiformer med ukjent eller omdiskutert virkningsmekanisme?

Etter å ha hørt på Frauke Musial sitt foredrag, er svaret mitt et rungende JA!

Frauke Musial kommer fra Tyskland, og har lang erfaring som forsker – med mange publikasjoner og en stor mengde kunnskap i sitt «arkiv». Noe av det Frauke trakk frem som viktigst ved hennes forskeregenskaper, er nøytralitet. Hun skal hverken fremme eller hemme, og hun skal være aksepterende – ikke dømmende. Det siste ser hun på som særlig viktig når hun skal drive brukerorientert forskning på komplementære behandlingsformer, hvor det i stor grad er pasienterfaringer som skal vektlegges.

Det er vanskelig å forske på alt som er ikke-farmakologisk. Frauke fortalte at det faktisk var et forskningsprosjekt på homeopati som var den første randomiserte kontrollerte studien som ble gjennomført! Men, at det likevel ikke er enkelt å bruke en slik metode på homeopati. Det er flere former for behandling og metode som er del av det offentlige helsetilbudet, men som ikke har godt nok evidensgrunnlag – i hvert fall om man skal bruke dette argumentet overfor naturmedisinske terapifromer.

Jeg skal ikke greie ut om alle detaljene i det Frauke presenterte for oss, for eksempel plansjer over ulike faser av forskning og evidensgrunnlag. Men, faktisk, så er det en viss fase i forskningssammenheng – når det er snakk om farmakologiske studier – hvor det benyttes såkalte pragmatiske studiemodeller. Pragmatiske studier er av en god studietype, som man kan tillegge høy grad av evidens. Ikke nok med det: pragmatiske studier egner seg til forskning på alternativ og komplementær medisin! Hurra! Så lenge Frauke og NAFKAM får gjennom sine søknader om forskningsprosjekter i de byråkratiske systemer, bør det være lys i tunnelen for alle som etterspør mer forskning på naturterapier. Dessverre er det likevel slik at noen forskningsprosjekter ikke blir gjennomført, fordi svaret på søknaden blir «dette var en veldig god søknad, men vi er ikke interessert i behandlingsformen»…

 

Debatten

Puh! Debatten, ja! Kanskje du skal ta deg en liten pause, før du leser resten? 😛 Neida, det er ikke så voldsomt mye jeg vil dele med deg fra den altså. Men, litt mye:

Fra venstre, på bildet nedenfor: debattleder Jon Hustad (journalist, som virket ganske skeptisk til disse «naturmedisin-greiene»), Gier Flatabø, Tina Margareta Nilssen, Eskild Bakken, John Petter Lindeland (leder i NNH), Lidia Ivanova Myhre (generalsekretær i NNH), Frauke Musial og Ketil Størdal (leder i Norsk Barnelegeforening).

 

 

Det var nok en del av tilhørerne som syntes at debattlederen kunne ha lest seg opp litt mer på det han fikk tilsendt av informasjon i forkant av helgas arrangement. Men, til tross for en noe haltende start, så kom det frem en del gode poenger i løpet av debatten. Her er noe av det jeg noterte meg, av «take-home-messages»:

Er det forskjell på naturmedisin og skolemedisinske preparater?

  • Det ble trukket frem hvorvidt det er forskjell på skolemedisinske preparater som inneholder virkestoffer fra naturen – og dermed kan kunne kalles naturmedisin. Personlig mener jeg det kan kalles naturmedisin når det ikke har blitt syntetisert eller tilført andre kjemiske forbindelser, noe legemidler gjerne er (det er jo først da de kan patenteres av produsentene).

Hvorfor fiendtlighet overfor naturterapeuter?

  • Ketil ble bedt om å kommentere de fiendtlige holdningene man ofte observerer overfor naturmedisin, særlig på basis av at placebo er en del av all type behandling. Svaret var at man må være nøktern i sin rolle som terapeut. Når man ikke kan forklare virkningsmekanismen i en behandling, og naturen til syvende og sist fikser det selv, så er det tiden – og ikke behandlingen som loves – som gjør susen. Så, han er skeptisk til at naturterapeuter tar på seg æren for noe som egentlig er naturens gang.
  • Ketil mente videre at vi må sammenligne med naturens gang når vi skal etablere eventuelle grunnlag for evidens innen naturmedisin (og skolemedisin).
  • John Petter kommenterte at naturterapeuter må handle/la være å handle ut i fra gode etiske holdninger. Det er viktig å avslutte behandling dersom man ikke ser effekt, og heller henvise pasienten videre til andre mulige behandlingsformer.

Dialog, for pasientens beste

  • Lidia pekte på viktigheten av å inngå dialog for å kunne komme noen vei. Når det finnes to grupper i samfunnet som ikke snakker samme språk, så må man inngå dialog for å kunne oppnå forståelse for den andre part. Når dette ikke skjer innen helsesektoren, så er det i bunn og grunn pasientene som taper på det. Fagmiljøene på begge sider må jobbe for å være åpne: å skape et bedre tilbud for pasienten sammen.

Holdningsendring – åpenhet

  • Tina supplerte med at det må en holdningsendring til. Leger hun kjenner uttrykker at de blir indoktrinert i en holding allerede i studiene sine. Vi bør heller strebe etter å skape åpenhet. Å ha en ydmykhet til egen manglende forståelse, og hele tiden utøve egentrening innen eget virke, rydder vei for gode holdninger – også til det vi ikke vet nok om selv.
  • Ketil sin kommentar var at leger med fordel kan lære å bruke mer tid, og se helhet. Man blir fort for opptatt av effektivisering: ting skal skje raskt.
  • En kommentar fra Frauke som passer inn her, er svaret på søknad om tilskudd til forskningsprosjekt: «Flott søknad, men vi har ikke tro på terapiformen.» Hun trakk frem f.eks. placebo-kirurgi, og hvorvidt dette er etisk forsvarlig. Dette har blitt gjort i Norge, bla. kneoperasjoner. I tillegg pekte Frauke på viktigheten av å ha evidens uansett hvilken type behandling det er snakk om.
  • Ketil kommenterte dette med placebo-kirurgi med å trekke frem en kampanje han selv står i ledtog for, i Legeforeningen: «Gjør kloke valg». Juksekriurgi er et eksempel på det som trekkes i tvil, når man skal teste evidens. Evidens går også ut på dato – i skolemedisinen såvel som i andre sektorer. Ambisjonen til den skolemedisinske vitenskapen må være å revurdere, sjekke på nytt, og vurdere hvorvidt det fortsatt er evidensgrunnlag nok.

Evidens

  • Eskild: «Trosbasert evidens er placebo.» Dette er en sirkelbegrunnelse. Det er folkene som ønsker noe (brukerne), ikke faggruppene selv. Vi må slutte å drive med inndelinger (skolemedisin vs. naturmedisin) – kun medisn, med en universell utforming.
  • John Petter beskrev landskapet slik det er i dag: vi har et rammelovverk for helsepersonell, mens vi har en straffelov – lov om alternativ behandling – for naturterapeuter/komplementære behandlingsformer. Hvis begge de to «motkulturene» hadde fått gode rammevilkår, ville de kunnet komme hverandre til gode. Vi trenger da sterkere kompetansegrenser: jo mindre utdanning man har, dess mer tror man at man kan. Vi ønsker at det skal være trygt å gå til naturmedisinere, som har nok kunnskap og utdanning til å kjenne sine egne begrensninger. Hovedprinsippet som dagens lovverk fremmer, er at man ikke skal være til skade for pasienten; ellers er det fritt frem. Ettersom vi lever i ulike kulturer trenger vi dialog og respekt.
  • Et eksempel John Petter trakk frem for å belyse «forskjellsbehandlingen» overfor naturterapeutene, sammenliknet med det som per i dag er innlemmet i det offentlige helsevesenet: «I dag skal vi finne ut hvordan fysioterapi fungerer!» (forskning.no). Selv om fysioterapi ikke har godt nok evidensgrunnlag, bevilges det milliarder av kroner fra det offentlige til slik klinisk behandling.
  • Geir stilte da spørsmålet: Skulle alle vært utafor? Skulle alle vært utafor (det offentlige helsetilbudet) i hver sin båt? Det er vanskelig å lage grenser. Alternativet er å åpne opp for det som finnes av evidens «utafor», på lik linje med fysioterapi m.m.
  • Jon Hustad: Det har alltid vært en kamp om å få «komme inn». Det er et grunnlagsproblem at noen er mer godkjente enn andre. Hva er da god evidens, og hva er ikke god evidens? Det norske helsevesenet er jo offentlig finansiert. Hva skal metoden være?
  • Til Jon Hustads spørsmål svarte Geir kort og godt: å diskutere, slik vi gjør.

Tilbake til dialog

  • Lidia trakk igjen frem dialog som virkemiddel. I den store naturmedisinske bransjen er det i dag mange nivåer av utdannelse og kompetanse. Det er tre ting som er helt nødvendig for å komme noen vei:
    1. Å rydde opp i bransjen! Men, det klarer ikke bransjen alene. Vi trenger hjelp av regjeringen, men helsedepartementet har vist seg redde for å gå inn i bransjen – de skygger banen.
    2. Dialog. Når det er ryddet opp i bransjen, blir det lettere for skolemedisinerne og politikerne å se oss og få tiltro til oss.
    3. Å bevilge midler til forskning på helsetjenester, ikke kun intervensjoner i form av legemidler og preparater.
  • Ketil kom med en velkommen kommentar til Lidias poeng om at politikerne må komme på banen. Ketil har selv sittet i møte med NNH, helsesøstre og politikere; og etterlyst en form for selvjustis i naturmedisinbransjen. De er enige i at det må komme på plass kompetansekrav, og har selv «sparket Helsetilsynet på leggen» for å drive dette frem.

Spørsmål fra salen

  • Det ble uttrykt et ønske om en felles plattform i forbindelse med utdanning. NNH sine medlemmer har alle fullført medisin grunnstudium som del av sin utdanning, for å kvalifisere til medlemsskap i organisasjonen. Hva om leger også måtte gjennomføre en naturmedisinsk grunnutdanning?
    • Geir: Medsinutdanninga er lang nok som den er, så umulig å få presset inn noe mer.
  • Vi må huske hvem vi jobber for! Hvordan tas det stilling til oppi det hele, at det er pasientene og brukerne av helsetjenester vi jobber for?
    • John Petter: Naturmedisin er del av det totale helsevesenet, selv om det ikke er innlemmet under samme regelverk. Hvordan det skal reguleres til det beste for pasientene er det store spørsmålet. Vi trenger to likestilte medisinske tradisjoner som har respekt for hverandre.
    • Tina: informasjon! Slik det er i dag blir man kanskje tipset av en venn som har vært hos en naturterpeut, før man vet om de ulike tilbudene som finnes – i stedet for at mennesket selv selvstendiggjøres og kan ta egne valg blant alle valgmulighetene som faktisk eksisterer. Det bør være informasjon godt tilgjengelig for pasienten om de ulike behandlingsalternativene, hvor det også er opplyst om hva som er evidensbasert og ikke-evidensbasert terapiformer. La så pasienten få velge selv.
    • Frauke: Det er stor brukerstøtte i Norge, basert på blant annet samhandlingsreformen. Det er ulike typer personer som går til naturterapeuter, enn de som ikke gjør det: når man går til legen som stiller diagnose og tilbyr terapi, for så å gå til naturterapeut – så har man allerede tatt et valg, og er en annen type person.
    • Lidya: Det er helsegevinster – om man skal snakke politisk språk – dersom det blir en annen koordinering mellom de medisinske retningene, og dialog. Det er mulige gevinster for de (årlig 1 millioner nordmenn) som benytter naturmedisinske terapiformer: vi kan minske bruk av antibiotika, for eksempel. I møte med politikere kom det frem at det årlig brukes 180 millioner kroner på muskel- og skjelettlidelser. Og når vi legger til sykehusinnleggelser kommer vi opp i 300 millioner. Når vi får bukt med at naturmedisin-bransjen er infiltrer av useriøse aktører kan vi jobbe for økte helsegevinster, og samarbeide til det beste for pasienten.
  • Vi trenger en nøytral orientering om hva naturmedisin dreier seg om, ikke latterliggjøring. Helsevesenet trenger tillit, og trenger også å ha tillit til naturterapeutene. Da trenger vi fagkrav!
    • Ketil: «Vi hadde litt om akupunktur i medisinstudiene mine, men det var nok ikke lagt frem slik som NNH ville ønsket.» For å nå frem og få etablert dialog med helsemyndighetene anbefalte Ketil å bruke media til å for eksempel trekke frem at det finnes useriøse aktører i bransjen vår som vi ikke kan gå god for.
  • Det er et problem med mediavinklingen som er i dag. Vi trenger at nøkkelordene «holistisk» og «forebygging» trekkes frem mer, for å belyse pengebesparelsene som naturterapi kan bringe med seg.
  • Det finnes mye frustrasjon blant folks erfaringer. Og, hvor mye av konflikten er legemiddelindustriens skyld – og latterliggjøring fra dem? De som ønsker å kunne kjemifisere naturmedisiner til de kan patenteres – og dermed gjerne har bivirkninger – for å kunne tjene penger på det… Det var en lege som responderte med «åja, det er sånt vi ikke skal vite om» da han ble tilbudt naturpreparat for egne plager.
  • Det er allerede samarbeid når man snakker om komplementær medisin. Og vi sparer penger når det tilbys sidestilte behandlingsformer.
  • Vi trenger en tverrfaglig arene for begge leire. Vi savner et tverrfaglig tilbud å vise til. Ved å spise lunsj sammen på tvers av profesjoner, og få en god relasjon til hverandre; da blir det viktigere for legen å skjønne seg på oss også, og ikke bare spørsmålet om formell evidens.

Min konklusjon: NNH gjør en kjempejobb, og når de til slutt når gjennom til politikere og får hjelp til å rydde opp i bransjen – så er det gode muligheter for dialog og samarbeid på tvers av de medisinske retningene vi har her i Norge.

 

Dag 3 

Etter den ganske så fagmessig tunge lørdagen, hadde vi mer «lettsindig» arbeid i de ulike faggruppene – og noen inspirerende små foredrag. Det var godt med en roligere avrunding av en givende kongress-helg!

Jeg synes så absolutt at hver og en av oss fortjente deltakerbevisene vi fikk utdelt. Kanskje fortjener du ett selv også, etter å ha kommet deg gjennom hele denne artikkelen? 😛

Hvis du sitter igjen med tanker eller spørsmål som du vil dele med meg, så er du velkommen til å ta kontakt! 🙂