HomeopatiHomeopatimedisinerHva skjerNatur og magiRingsaker Homeopati

Sykdommens vesen

Som jeg har beskrevet tidligere i et blogginnlegg, har jeg blitt introdusert til det å jobbe med tradisjonell plantemedisin fra Amazonas-jungelen gjennom å delta på seremonier ledet av dyktige sjamaner.

Her er noe av det jeg tok med, fra beskrivelsen til arrangører av opplegget jeg deltok på:

“Healing Retreats provide the opportunity to nourish our spirits, to plant our roots in healthy soil again, so that they can grow and blossom as they are meant to do. By remembering the truth of our own divinity, we can reconnect to the source of all life, and begin to cultivate our true selves, and lives, as we move forward in growth, happiness, and health.” (Du kan lese mer her.)

Portugal

I juni deltok jeg igjen på slike seremonier, denne gangen i Portugal. Kortere reisevei, kortere varighet (en helg), men like kraftfullt som i Peru. Jeg ønsker å dele litt av det jeg sitter igjen med etter denne opplevelsen:

Gjennom to seremonier, hvor vi jobbet med plantemedisinen Ayahuasca, opplevde jeg at min egen «væren» fikk oppleve, og erfare, å møte plante-«væren». Jeg ser på det som en mulighet til å lære av plantemedisinenes visdom, og erkjenne hva i meg selv som det er godt, og fordelaktig, å pleie – og, hva som står i veien for å eksistere som et fritt og elskende menneske med kjærlighet til menneskene og omgivelsene i livet mitt.

I løpet av helgen delte vi av oss selv til andre deltakere (vakre sjeler), og fikk være del av deres indre utviklinger og eksistens tilbake. Enormt med kjærlighet ble utvekslet med likesinnede, åpne mennesker som også tillot meg å blottlegge meg på den måten jeg trenger – og etterhvert lærer å gjøre. Det oppstår en tillit som tillater en å dele og uttrykke sin sårbarhet til resten av gruppen (hvis man ønsker det), som før helgen var fremmede mennesker jeg ellers ville vært reservert overfor.

Sykdommens vesen

Tankene mine vandret til Samuel Hahnemann (homeopatiens grunnlegger) sin beskrivelse av «sykdommens vesen», da vi var på vei hjem fra helgas sjelearbeid. Jeg så en parallell mellom sykdommens vesen og disse seremoniene jeg har deltatt i, med tradisjonell plantemedisin:

På samme måte som Ayahuasca gir oss gaven å kunne observere hva det er som står i veien for oss – hva som må endres for at vi skal kunne eksistere friere og lykkeligere og fredfulle – kan vi med homeopatimedisiner, når foreskrevet basert på sykdommens vesen slik det uttrykkes gjennom en pasient sine symptomer og opplevelser av symptomene – utlikne vesenet som står i veien for fri uttrykkelse av sitt sanne «jeg»: sin sanne manifestasjon av den universelle væren, i menneskeform.

Alle disse dyptgripende tilnærmingene til plante-/naturmedisin har slikt sett samme utgangspunkt. Aya viser oss dette vesenet – det som står i veien for oss – slik at vi selv kan omstille oss. Homeopatien gir oss det ernergiske fotavtrykket av det uønskede vesenet (som Rajan Sankaran kaller «the other song», som forstyrrer «the human song»), slik at vi – bevisst eller ubevisst – kan la vårt eget vesen, slik det er manifestert i oss som mennesker, omstille det.

Homeopatimedisiner som katalysatorer

Jeg er fullt klar over at dette kan virke svevende og litt utilgjengelig, dersom man ikke selv har jobbet med Ayahuasca eller homeopati – eller andre former for naturmedisin. Men likevel ønsket jeg å sette ord på det, for jeg synes det er så vakkert: Hvordan naturen vi omgir oss med bærer på så mye visdom og evner som, når vi lar oss veilede av den, kan bruke til å fremme god helse og væren.

Når jeg foreskriver homeopatimedisiner til mine pasienter, er det etter å ha kartlagt – etter beste evne – deres måte å uttrykke «the other song», eller den forstyrrende væren, slik de opplever den: Og, slik kroppen til pasienten uttrykker den gjennom symptomer (mentalt, emosjonelt, fysisk). Slik homeopater har erfart gjennom flere hundre år, kan man finne igjen dette mønsteret i kartlagte homeopatimedisiners uttrykk – etter at de har vært gjennom prosessen fra utgangssubstans (mineral, plante, dyr) frem mot ferdig homeopatimedisin med de energimessige kvalitetene intakt (og, kanskje, spor av de fysiske kvalitetene: det vil tiden og forskningen vise).

Når pasienten tar homeopatimedisinen, og den samsvarer med det forstyrrende vesen som fremprovoserer symptomer, ser vi i praksis at lovmessigheten som Hahnemann fastsatte – likt kurerer likt – fungerer som en katalysator hos pasienten: Over kortere eller lengre tid, med én enkelt foreskriving eller med gjentatte foreskrivinger, kan den rette homeopatimedisinen igangsette gjenopprettelsen av balanse hos pasienten. «The other song» utliknes, og «the human song» får uttrykke seg fritt.

Gjennom seremonier med Aya får man et veldig tydelig møte med forstyrrelsene som skaper problemer i oss selv. Gjennom homeopatimedisiner får vi tilført nøkkelen til å la oss selv jobbe oss gjennom, og etterhvert kvitte oss med, disse samme forstyrrelsene: Men det kan ofte oppleves som en mindre inngripende opplevelse, enn det å la Aya (på godt og vondt) «møte en selv i døra». Personlig er jeg ivrig etter å fortsette å lære av begge disse verdifulle tilnærmingene til naturmedisin.

🙂