Hva skjerRingsaker Homeopati

Sommeridyll

Jeg har lyst til å dele med deg noen feriehøydepunkt fra ukene jeg har holdt Ringsaker Homeopati stengt 🙂

 

Hyttetur med nære venner

Å møte venner jeg ikke har sett på en stund, nå som jeg bor i Brumunddal og ikke treffer Oslo-folket like ofte (og de som bor spredt, der jobb og nære relasjoner trekker dem), det er gull verdt det! Særlig når vi befinner oss på en fullkommen naturskjønn lekeplass, og i tillegg er heldige med været 😀

Bading, sol, sykkelturer, båttur ut til øyer, grilling, brettspill, ballek, tøyseprat og alvorsprat - en herlig blanding, med tankene helt fri fra jobb og forpliktelser.

Jeg skulle tatt med skrinet mitt!

Moren min har faktisk flyttet til samme øyparadis som venninna mi har hytte, så da tenkte jeg det var like greit å etterlate homeopatiskrinet mitt hjemme: det jeg alltid har med meg når jeg reiser bort.

Jeg har nemlig sørget for at alle i familien har hvert sitt skrin, slik at de kan ringe meg og få råd med hvilket middel de bør forsøke når plager dukker opp i det daglige.

Men - da det ble magetrøbbel innad i gjengen på hyttetur, var liksom det kvarteret i bil en såpass høy terskel sent på kvelden - at vi forsøkte oss med mormors triks når hun var på reisefot og hennes egen eller andres mage ikke var på stell: en underberger!

Stort sett har jeg noen små underbergerflasker med meg når jeg er på reisefot, etter å ha erfart at mormors råd faktisk fungerte ypperlig en gang jeg var matforgiftet - noen år før jeg hadde entret homeopatieventyret mitt. Denne hytteturen var intet unntak, og selv om jeg aller helst skulle gitt min venninne Arsenicum album fra skrinet mitt, så hadde jeg i hvert fall ett remedium å bidra med 😉

Svaberg, hav, sol og godt selskap - alt man trenger for eventyr!

Kreativitet og utforskning

Selv om det er nydelig å late seg på stranda og ikke gjøre noe som helst, opplever jeg det som veldig givende å kunne utforske nye og gamle steder. Hoppe fra stein til stein blant svaberg, med bølgene som slår innover land i kraftig vind; følge nye stier på gamle sykler eller til fots, blant krokete furutrær; vandre eller løpe rundt i skogen på jakt etter chaga; bestige det høyeste punktet på øya for å dingle mellom tretoppene når naturen faller til ro om kvelden ...

Å leke på stranden gir opphav til kreative utforminger - denne ble revet, med tanke på barns sikkerhet 😉

Mitt første møte med nattravn

Jeg tror kanskje ferieselskapet mitt etterhvert ble lei av å høre lydopptaket jeg spilte av gang på gang, da jeg endelig hadde funnet ut hva alarmlyden, som satte en støkk i meg i hengekøya, kom fra.

Da jeg slumret i soveposen, mens vinden bruste om kanten på hengekøya så myggnettingen blafret, hørte jeg plutselig en høy og nær lyd som jeg ikke har hørt maken til før: jevn, med noen opp- og nedjustering i toneleie her og der, som en alarmlyd fra mobil - eller kom det fra masten noen titalls meter unna?

Tankene mine vandret fra romvesner til droner, før jeg hørte at en tilsvarende, men svakere, during kom fra noen hundre meter borte: det var noen som svarte alarmen som ljomet rett over meg. Det må være et dyr! En fugl, kanskje?

Min kjære hadde sovnet tungt, og responderte ikke på mine halv-dempede utbrudd: "Hva er den lyden?" Dagen etter søkte jeg ivrig på nettet i arkiver over fuglelyder, men fant ingen som liknet - før jeg kom over et spørsmål i et forum fra en fyr som hadde opplevd det samme som meg: "Jeg sov ute en natt, og da hørte jeg denne lyden (en lydfil - det var den samme som jeg hadde hørt!) - jeg trodde det kunne være en alarm eller drone, men det er vel en fugl? Noen som vet hva det er?"

Jeg frydet meg: endelig hadde jeg kommet til bunns i mysteriet mitt! Fuglen jeg hørte var en nattravn 😀

Slike naturopplevelser - om enn de virker små - blir så store og mektige når man evner å sette pris på dem!

Vi fant roen hengende på Kirkeøy sitt høyeste punkt en sommernatt - selv om en nattravn skremte meg da den duret i vei et par meter unna

Har jeg blitt pingle?

Før badet jeg okke som. Regn, vind, kulde - jeg skulle uti!

De siste par åra har jeg blitt mer pysete: og i denne ferien, selv om jeg var en av dem som badet når de andre syntes det var for kaldt, så avsto jeg når vinden stod på som verst. Og da min kjære dyppet seg i Mjøsa da kalenderen såvidt hadde gått over i april i år, så stod jeg godt plantet på land - mens han krafset på isen som fortsatt fløt i overflaten.

Jeg elsker å bade! Men jeg får vel akseptere at jeg ikke er like tøff som før: og godta meg selv som jeg er - en som også kan sette en strek og si at "nå frister det faktisk ikke". Det samme gjelder med de helsebringende kalddusjene som min kjære tar gjennom vinteren, mens jeg har behov for å varme meg i stråler som heller mot den motsatte enden av temperaturskalaen ...

Faktisk er frøsenheten min - og kalde hender og føtter - noe jeg fortsatt jobber med å finne frem til riktig homeopatimiddel for: men dette bør jeg jo selvsagt egentlig oppsøke homeopat for, jeg også 😉 (Det er vanskelig å være en objektiv foreskriver for egne symptomer, for da er man jo en veldig subjektiv observatør av symptomene som skal vurderes!)

Jeg vil ikke påstå at det var veldig varmt, men i ly fra vinden var det digg å la havet omfavne seg!

På besøk hos Mamma

I tillegg til å varte opp med ferske sjøkreps for meg og vennene mine da vi var på hyttetur, fikk jeg og min kjære tilbringe en uke i Mammas paradis.

Og det er ikke bare mennesker som trives i de nydelige omgivelsene hun bor i! Insektene har masse florerende planteliv å utforske i hagen, og særlig humlene var langt mer opptatt av å sverme blant kronbladene enn å bry seg om oss tobeinte som studerte dem.

La oss håpe at den økte bevisstheten og fokuset på insektenes viktige rolle her på jorda fortsetter å bidra til at flere lar hagene bugne av blomster og lekkerbisker for våre flyvende, krypende og romsterende allierte!

Humlene stortrives i Mammas bugnende hage!

En likesinnet eventyrer

Jeg unner alle å finne frem til sin sjelevenn, som kan utfylle, utfordre, støtte og stimulere ens egen tilværelse. Det har nemlig jeg funnet frem til: og å dele alle mine eventyr med en som setter pris på de samme aspektene som meg, det ville jeg ikke byttet bort for alt i verden!

Da jeg møtte denne herlige karen hadde vi begge vært gjennom strabaser som ledet oss inn på veier vi til da ikke kjente til - med natur, bevissthet og mystikk som del av horisonten som videt seg ut foran oss. At vi nå kan utforske denne horisonten sammen gjør opplevelsene ekstra sterke og givende.

I tiden da møtet mellom oss fant sted, var jeg midt oppi en jordende og selverkjennende prosess - med en homeopatimedisin som veileder. Kanskje var homeopatien med på å rydde vei for meg, slik at jeg var klar for å treffe min livspartner? Jeg har hørt liknende historier fra andre homeopater: om hvordan homeopatien har vært startskuddet for den store kjærligheten.

Å være på små og store eventyr med denne karen gjør meg lykkelig!

Tilbake på klinikken

Selv om jeg elsker jobben min som homeopat, har det gjort godt å ta helt fri et par uker.

Nå som jeg er tilbake igjen kjenner jeg at energireservene er fulladet, inspirasjonen vekkes til live igjen etter et velforunt dvalemodus, hodet har fått ryddet plass til det som skal være i fokus - og jeg er klar for å ta fatt på både oppfølging og konsultasjoner med mine klienter; videreutvikling av kurset jeg lager; og de hverdagslige små-eventyrene vi rydder vei for blant hverdagens gjøremål og plikter 😀

Jeg håper at du har en like strålende sommer som meg!

Ikke så verst å være tilbake på jobb når jeg passerer denne roseskogen på vei til lunsj ute i sola