Natur og magiRingsaker Homeopati

Respekt og Ydmykhet

Kapittel 3 i boka Kinesisk Visdom av Helen Exley tar for seg respekt og ydmykhet.

Jeg synes ofte det er fint å stoppe opp litt i en til tider hektisk hverdag, og la sinn og fornemmelser få vandre dit de ønsker.

For å komme i riktig modus for slik tankevandring, uten at jeg distraheres av alt mulig annet; så hjelper det ofte på å ha en inngangsport - for eksempel i form av kinesiske visdomsord fra menneskers filosoferinger i tider som nå for lengst er forbi.

Så, ta deg et par minutters pause fra det du driver med - og funder litt på visdomsordene nedenfor: slipp tøylene og la din indre stemme få føre deg dit den ønsker-

Den blir selv respektert som viser andre respekt.
MENCIUS (372-289 f.Kr.)

For meg innebærer begrepet respekt å gi rom for andres oppfatninger; andres sannheter; andres drivkraft; andres valg.

Ikke på bekostning av mine egne oppfatninger, sannheter, drivkraft og valg - men det er viktig at andre kan få ha sine, slik at jeg skaper rom for at de også kan godta at jeg har mine.

Det er stor forskjell på dialog med sann kommunikasjon - og samtale hvor begge parter forsøker å overbevise den andre part om sine egne meninger.

Først når vi lytter til den andre, for å forstå hvorfor og hvordan denne resonnerer som den gjør, kan vi lære - både om hvor den andres oppfatninger kommer fra, og hvorvidt våre egne er så fastlåst i oss som det vi tror.

Så for meg er ønsket om å forstå den andre også del av det å respektere den andre: uten at man trenger å avvike fra det man selv forstår, dersom ny innsikt ikke sammenfaller med egen indre sannhet.

Hva er respekt for deg?

Alle vesener er i samme bane, alle er ofre for samme eksistens.
Ingen er noe bedre enn noen annen.
DENG MING-DAO

Tenk så mye vi er prisgitt omstendighetene vi ble født inn i!

Det er så mangt vi kan endre, gjennom vilje; ønsker; drivkraft; valg.

Men også mye vi ikke kan endre, særlig om vi er av dem som er født inn i omstendigheter med stengsler som ikke lar seg bryte ned. Jeg har vært heldig: for meg er det få slike stengsler.

Hvor vi kommer fra former oss. Hvor vi velger å bevege oss videre former oss. Hvor vi velger å forbli former oss.

Vi er alle spillere i livets lek: en lek som kan være vakker, krevende, gledesfull, grusom - full av bølgetopper og bølgedaler, som bringer med seg nytelse og lærdom om hverandre.

Men som enkeltspillere har vi ikke krav på å ta større plass enn andre spillere i livsleken - har vi vel?

Når du spiser bambusskudd, tenk på han som har plantet dem.
KINESISK ORDTAK

Det er en del av det å fungere i det moderne samfunnet vi lever i at vi skal skape - produsere - bidra: alle på hver vår måte-

For å kunne nyte godene av egne og andres skapelser - produksjon - bidrag.

I tidligere samfunn var det en gjensidig avhengighet i form av å bytte til seg goder, og samtidig gi fra seg goder til gjengjeld.

Kronene vi bruker på alle varer og tjenester blir slik sett et mellomledd: mellom den som tilegner seg godene, og den som har skapt godene.

I enden på hvert ledd som goden har vært forflyttet gjennom - med krone-transaksjoner i hvert trinn - har vi én som bytter til seg, som samtidig bytter fra seg; og én som bytter fra seg, som samtidig bytter til seg.

Jo mer rettferdig og omtenksom hver transaksjon er, dess mer verdi får vel alle involverte ut av dem?

Hvorfor ser du ned på andre? Er du så stolt?
Uansett hvor mye du har oppnådd, finnes det andre som har nådd lenge enn deg
og atter andre som ikke har fått utrettet så mye.
DENG MING-DAO

Jeg er stolt av egne prestasjoner.

Jeg er stolt av å ha kommet gjennom helseutfordringene jeg har hatt og blitt styrket av på andre siden;

av å ha kommet meg gjennom studiene jeg har valgt, og av å være såpass langt på vei med å dele av innsikten jeg har tilegnet meg;

av å ha lært meg selv å kjenne godt nok til å kunne finne en livspartner som utfyller og samsvarer med meg;

av å ha utviklet en nysgjerrighet for alt som er uforståelig, magisk og forunderlig for meg - og som dermed kan gi meg glede og inspirasjon.

Men jeg stiller meg ydmyk overfor dem som har egne bragder, og overfor dem som ikke har opparbeidet egne bragder:

Om jeg ikke gjenkjenner bragdene, kan det likevel være bragder for dem;

Og om de ikke selv opplever dem som bragder, har de kanskje større innsikt i hva en sann bragd er?

Å være lykkelig og tilfreds over egne prestasjoner og egen innsats er givende: enten de er små, store eller enorme - for en selv.

For en annen virker de kanskje ubetydelige.

Så hvorfor bruke energi på å dømme andres gleder og lykke - når det viktigste er at vi alle streber etter det som er i takt med vår egen indre sannhet?

Den beste personen er som vann.
Vann er bra - det gagner alt og konkurrerer ikke.
Vann skjuler seg på ubetydelige steder som alle forakter.
FRA TAO TE CHING
(Kinesisk klassisk tekst)

Hvorfor konkurrere med andre - hvis gevinsten ikke gir egenlykke?

Lek, spill, sport, aktivitet - her sprer konkurransen glede og prestasjon over egeninnsats: med rom for vekst og forbedring, gjennom samhandling og lærdom.

Men i relasjoner til andre - blir ikke konkurranse et stengsel?

Kommer vi ikke da lenger ved å applaudere hverandres seire; samarbeide om å oppnå større samlet seier; og sammen lære av å takle motstanden - gjennom felles innsats?

Personer vi ikke kan fordra ved første møte, kan bli en stor kilde til lærdom når vi åpner oss for sann kommunikasjon og samarbeid - da det ofte er noe som reflekterer deler av oss selv som vi misliker i den andre.

Å tørre å ta i det gufne matavfallet og blande det med gammel jord, gir næring og vekstvilkår for nye spirer - og en gevinst i form av mestringsfølelse og skaperglede;

På samme måte som det å ta et blikk i speilet når vi har registrert noe guffent om en annen person, kan gi oss innsikt i hva vi misliker ved oss selv: og dermed lære å snu det til noe vi kan elske.

Det er gjennom motgang og harde omstendigheter vi har mulighet til å vokse mest: og gjennom indre arbeid, med innsikt i egne mønstre som kan forbedres, at vi kan optimalisere egen helse og velvære.

Har du oppdaget skjulte forkasteligheter, som har blitt til vidunderlige skatter når du lærte dem å kjenne?