Hva skjerNatur og magi

Plantemedisin + Sjelearbeid

Jeg har skrevet om dette før: om det å jobbe med tradisjonell plantemedisin fra Amazonas-jungelen, og om paralleller til homeopatien - og Hahnemann sine beskrivelser av Sykdommens Vesen.

Men, etter å ha deltatt på nok en runde med seremonier, så har jeg også enda mer på hjertet - som jeg ønsker å dele med dem som er interessert 😉

Min kjære og jeg deltok på Ayahuasca-seremonier i Danmark nå i september -

En kraftfull måte å innvie høsten på, med de kjøligere, roligere og mørkere tidene: når vi skal søke innover.

Og er det noe man gjør gjennom Ayahuasca-seremonier, så er det å bli kjent med sitt indre!

Å heles

Vi må ofte gjennom strevsomme strabaser for å nå belønningen "på andre siden".

Det har jeg satt noen ord på i dette innlegget, men ønsker også å illustrere her: med egne erfaringer som eksempler.

Bildet nedenfor er fra Ayahuasca-retreaten jeg var på i Peru.

På bildet er jeg fullstendig utkjørt. Jeg har ikke krefter igjen i kroppen - jeg føler meg sårbar, skjør og blottlagt -

Men jeg er fredfull. Jeg er midt inni en prosess hvor jeg reflekterer over det jeg har lært i foregående seremonier - og integrerer det til en del av meg selv: som jeg nå er bevisst, og ikke kun har båret på som en skjult del av underbevisstheten.

Gjennom ubehageligheter, og å møte meg selv i døra, har jeg blitt vist nøkkelen til å kunne snu det som er vanskelig til noe som er vakkert og berikende.

Nå i september har jeg igjen fått kjenne på nøkler til eget ve og vel: til hvordan jeg kan leve desto friere, som meg selv, fullt og helt.

Det gjenstår alltids indre arbeid og flere muligheter til selvutvikling -

Men jeg føler jeg er godt på vei: både med homeopatien, alt og alle jeg har kjært, og alle naturmedisinske retninger jeg utforsker, i utstyrskassa mi 🙂

Mange bekker små –

Jeg brenner jo for homeopatien som helse-verktøy.

Ja, jeg mener at alle ville hatt godt av å gå til en homeopat de klaffer med (akkurat som vi velger oss en fastlege/terapeut vi er på bølgelengde med, må vi kanskje lete oss frem til en homeopat vi liker også) -

Og fortsette behandlingen inntil den/de rette homeopatimedisinen(e) velges: da får man nok kjenne på hvorfor denne grenen av naturmedisin elskes av så mange verden over - og er det foretrukne helsetilbudet for mange.

Men homeopati er ikke det eneste gode alternativet: langt derifra.

Homeopati kan fint kombineres med (stort sett) alt av andre behandlingsformer - hvorav mange er potensielt livsendrende og selvrealiserende på helt unike måter.

Når jeg har blitt introdusert for sjela mi på slike måter som kun en Ayahuasca-seremoni kan frembringe, så er det verdifullt nok til å skyve homeopatien til side (i hvert fall så lenge retreaten varer 😛 )

Jeg lærer også mer om meg selv og de underliggende mønstrene mine: så da kan det faktisk bli lettere å finne frem til egnet homeopatimiddel neste gang behovet melder seg 😀

Kjærlighet

Jeg har funnet kjærligheten.

Til min samboer, ja, min kjære -

Men også til meg selv! Sånn på ordentlig, liksom 😉

Det startet med en homeopatimedisin som gjorde at jeg landet i meg selv - at jeg fant tilbake til min personlige bakkekontakt med egen tilværelse.

Kanskje var det også den som gjorde meg klar for å endelig finne min sjelevenn?

Så har den selv-kjærligheten blitt utfordret, blitt pleiet, blitt diffus, blitt tydeligere -

I takt med at jeg har utforsket hva som er rett for meg: sosialt, kostholdsmessig, aktivitetsmessig, og - gjennom Ayahuasca-seremonier og homeopati om hverandre - også sjelelig.

Og jeg føler virkelig på at: det å lære å vise seg selv kjærlighet, er helt nødvendig for å også kunne vise andre kjærlighet.

Selv om det slettes ikke alltid er lett! Øvelse gjør mester -

Derav viktigheten av å integrere alt vi lærer om oss selv, enten det er gjennom plantemedisin-seremonier, eller gjennom en homeopatimedisin; eller gjennom en utfordrende fjelltur ...

Det å inkorporere den gode lærdommen i det dagligdagse liv er ofte det vanskeligste!

Vi hadde med flaxlodd til Peru - som ble skrapet på Huayana Picchu (men vi vant ingenting 😛 )

Kambô

Hehe ...

"Nå har jeg forsøkt Kambô også - froskegift!"

"Hæ?!!"

Jepp, jeg har visst blitt hun derre alternative venninna/dattera/søstra:

Hun som gikk fra å være (litt tøysete og rar, kanksje, men) ganske normal, med legestudiet som hovedgeskjeft -

Til å bli homeopat - som jo i Norge får en del øyenbryn til å reise seg, selv om det i andre land er like vanlig som å være lege -

Og til å oppsøke plantemedisinske tradisjoner som kan virke fremmede for oss i det moderne lanskapet.

Men jeg har aldri følt at jeg lever mer i takt med helsemessige sannheter enn det jeg gjør nå!

Selvsagt har jeg ikke alle svarene, og svarene som er riktige for meg er ikke nødvendigvis riktige for deg;

Likevel er det en underliggende nysgjerrighet, glede over å utforske og ydmykhet overfor alt jeg lærer - som jeg mener at leder til større helsegevinst i det lange løp: enn det å blindt følge de (enkleste) rådene jeg blir gitt.

Men, Kambô, ja:

Kambô er det tradisjonelle navnet på sekretet fra frosken Phyllomedusa bicolor (ikke den på bildet over, altså; den er fra botanisk hage i København).

Å spise sekretet er svært giftig! Men tradisjonelt brukes det utenpå huden etter visse prosedyrer, og det var det vi fikk forsøke da vi var på retreat nå nylig 😀

Sekretet inneholder dermorfin og deltorfin, som er smertestillende, styrker immunforsvaret og stimulerer ødeleggelse av patogene mikroorganismer i kroppen.

I tillegg har Kambô antibiotiske egenskaper, og styrker kroppens produksjon av antistoffer.

Jeg opplevde absolutt at kroppen min føltes renset og mer årvåken etter Kambô: etter minuttene med hjertebank, varme, trykk i hodet og oppkast.

Noen minutters ubehag - for nullstilling av rusk og rask i systemet? Ja, takk!

I Amazonas deltar gjerne jegere som skal på jakt, eller alle som befinner seg i smittefarlige omgivelser, i Kambô-seremonier:

For Kambô fungerer som en "vaksine mot alt det jungelen kaster på dem".